Det er ett r siden

Det er helt rart hvor forandret alt er blitt p litt over ett r. Fr sommer i fjor bodde jeg p en liten y, utenfor en y, utenfor Bergen. Jeg hadde det s fint. Jeg stortrivdes p skolen, hadde s mange fine venner og klarte meg bra. Fikk karakterer jeg var fornyd med, og kanskje noe som var viktigst: jeg klarte faktisk vre meg selv. P skolen var jeg aldri redd for dumme meg ut, fordi jeg visste p en mte at folk aksepterte meg. Det eneste som dro meg og humret mitt ned var vel det at jeg visste at det hele snart var over..

Siste skoledag. Dagen jeg i et halvt r hadde gruet meg til, i flere r hadde hpt ikke skulle komme. Jeg skulle slutte p Sund. Jeg skulle flytte fra livet mitt, fra stedet jeg flte meg komfortabel. Jeg klarte ikke konsentrere meg om noen ting, hele dagen. Det eneste som gikk i hodet mitt var at dette var hade, at jeg dette var den siste dagen jeg kunne ta minibuss til skolen, f se alle folkene og fle meg s komfortabel. Frst etter jeg hadde overlevd skoletimene, kom trene. Ikke bare litt, men mye. Ville egentlig ikke avslutte to fine r slik. Ville egentlig avslutte det hele med et smil. Men jeg klarte det ikke. Trene rant og rant, og jo fler personer som kom for gi meg en klem, jo mer kom trene. Jeg prvde si hade til de fleste, fr jeg kom meg ut. Da var mine r p Sund over.

Jeg tok bussen rett til fysioterapauten min, og s rett hjem. Jeg sprang fra bussen (noe jeg alltid pleier) i ps regn og joggeklr. Det frste som mtte meg nr jeg gikk inn dren var lukten av taco. Jeg tenkte vel ikke s mye, og gikk inn mot kjkkenet. Plustelig kom mange flotte personer mot meg. Mine bestevenner kom for si hade. Jeg ble s glad, helt satt ut.

Jeg klarer ikke lengre vre meg selv p samme mte som jeg klarte p Sund, klarer ikke fle meg like komfortabel. Det er helt rart at det er 1 r siden jeg flyttet. Det fles som om det hele var et annet liv, og det var vel litt det ogs, p en mte. Jeg m takke alle dere som var rundt meg der oppe for gjre mine r p en de y s fantastiske. Jeg m takke alle for at de alltid stilte opp, lot meg vre meg og mest av alt vil jeg takke dere for at dere fikk meg til fle meg verdifull, og viktig. Jeg savner Sund s utrolig mye, savner g p skole der, det bo p en y, fotball laget mitt, sartor, det bo nrme mamma sin del av familien +


Men uansett hvor vanskelig det var flytte, og gi slipp p alt det gode, er jeg ganske glad for at det skjedde n. Jeg har mtt s mange personer, og blitt endel sterkere. Det var utrolig tft, og det er det enda, men det var nok verdt det. N fr jeg nesten se hva de neste rene bringer, og hvor jeg ender opp til slutt. Elsker bde Sandnes og min kjre de y. Skulle nske dette var nabo plasser, at jeg slapp alt savnet uansett hvor jeg reiste..

8 kommentarer

Kamilla Gilje

20.09.2012 kl.01:33

Forstr alt det der helt UTROLIG godt. Flelsen har eg og.. E grusomt. Men tenk p koss livet ellers hadde vrt. Tenk p alle posetife gleder. Det e vanskelig. EG slite og med og vr meg sjl. Men du m bare f det ut og de som ikje like den du e, d e det diras problem. Eg e veldig glad i deg og savne deg MASSE

Elisabeth

20.09.2012 kl.08:45

fiiine linn!

alba

20.09.2012 kl.08:49

du e s fiin!!

Sunniva Berggreen Kaalaas

20.09.2012 kl.15:35

Uansett hva som skjer s kan du alltid komme tilbake til Sund og vre samme gamle Linn. Mye som er forandret, vi gr alle p forskjellige skoler, men vennskapet vrt er akkurat det samme. Jeg savner deg s utrolig mye, det er fortsatt helt rart at du ikke er her hver dag. Det fles liksom som at jeg har deg med rundt uansett hvor jeg gr, kan ikke forklare det. Ofte nr jeg ikke helt vet hva jeg skal gjre eller fler meg utenfor s tenker jeg, hva hadde Linn gjort? Hun hadde tatt det med et smil og lagt seg ned p gulvet og danset rekedansen. Hun hadde gitt meg en klem og s hadde hun laget en eller annen syk grimase og s hadde alt blitt fint igjen. Alle vi i Sund kommer alltid til vre her, og vi kommer alltid til vre glade i deg, uansett hva du gjr, hvor du bor, hvilken skole du gr p, fordi du er s god <3 Du er helt fantastisk <3 :*

Linn

22.09.2012 kl.10:44

Alba og Elisabeth: , tusen takk ste dere <33

Linn

22.09.2012 kl.10:46

Kamilla Gilje: , du e s god ha kamilla, du ane ikkje! uansett ka det e, s e eg her for deg, det m du vitaa, savne deg veldigveldig masse heile ti, og det e heilt klart et tomrom ette deg.. Eg hpe du leve livet fullt ut p andre siden av kloden, uansett kor vanskelig det nok e til tider! bare vit at det e ikkje du som gr glipp av ting her hjemma, men me som gr glipp av to fantastiske r i usa!! love you <3

Linn

22.09.2012 kl.10:50

Sunniva Berggreen Kaalaas: Kjre beste sunnivaa! <3 jeeg er s ufattelig glad i deg.. jeg vet at ting er forandret, og at ting aldri gr tilbake til slik de var.. men du aner faktisk ikke hvor inderlig jeg av og til trenger vre den gamle linn, snakke med folk fra sotra, snakke med deg. N mener jeg ikke samtaler gjennom nett, men faktisk vre i nrheten av dere, fle meg som en sotra/toftery jente igjen, fordi det er noe jeg trenger. Jeg trenger finne meg.. , duu betyr s mye for meg, og lese dette fikk meg til ville grte, smile, le, vre med deg, grte litt til og le enda mer. Du er faktisk en helt fantastisk person som jeg aldri finner en lik! du er en solstrle, det skal du vite og jeg elsker deg <3 Uansett hva er jeg her, kun 5 timer vekke. Uansett hva du gjr er jeg glad i deg, og har deg alltid i hjerte mitt..

Sunniva Berggreen Kaalaas

23.09.2012 kl.16:53

elsker deg vennen, du betyr s utrolig mye! <3

Skriv en ny kommentar

Linn

19, Sandnes

Du er n kommet innp bloggen til en sprudlende jente p 16 r.

hits