Det er ett år siden

Det er helt rart hvor forandret alt er blitt på litt over ett år. Før sommer i fjor bodde jeg på en liten øy, utenfor en øy, utenfor Bergen. Jeg hadde det så fint. Jeg stortrivdes på skolen, hadde så mange fine venner og klarte meg bra. Fikk karakterer jeg var fornøyd med, og kanskje noe som var viktigst: jeg klarte faktisk å være meg selv. På skolen var jeg aldri redd for å dumme meg ut, fordi jeg visste på en måte at folk aksepterte meg. Det eneste som dro meg og humøret mitt ned var vel det at jeg visste at det hele snart var over..

Siste skoledag. Dagen jeg i et halvt år hadde gruet meg til, i flere år hadde håpt ikke skulle komme. Jeg skulle slutte på Sund. Jeg skulle flytte fra livet mitt, fra stedet jeg følte meg komfortabel. Jeg klarte ikke konsentrere meg om noen ting, hele dagen. Det eneste som gikk i hodet mitt var at dette var hade, at jeg dette var den siste dagen jeg kunne ta minibuss til skolen, få se alle folkene og føle meg så komfortabel. Først etter jeg hadde overlevd skoletimene, kom tårene. Ikke bare litt, men mye. Ville egentlig ikke avslutte to fine år slik. Ville egentlig avslutte det hele med et smil. Men jeg klarte det ikke. Tårene rant og rant, og jo fler personer som kom for å gi meg en klem, jo mer kom tårene. Jeg prøvde å si hade til de fleste, før jeg kom meg ut. Da var mine år på Sund over. 

Jeg tok bussen rett til fysioterapauten min, og så rett hjem. Jeg sprang fra bussen (noe jeg alltid pleier) i pøs regn og joggeklær. Det første som møtte meg når jeg gikk inn døren var lukten av taco. Jeg tenkte vel ikke så mye, og gikk inn mot kjøkkenet. Plustelig kom mange flotte personer mot meg. Mine bestevenner kom for å si hade. Jeg ble så glad, helt satt ut. 

Jeg klarer ikke lengre være meg selv på samme måte som jeg klarte på Sund, klarer ikke føle meg like komfortabel. Det er helt rart at det er 1 år siden jeg flyttet. Det føles som om det hele var et annet liv, og det var vel litt det også, på en måte. Jeg må takke alle dere som var rundt meg der oppe for å gjøre mine år på en øde øy så fantastiske. Jeg må takke alle for at de alltid stilte opp, lot meg være meg og mest av alt vil jeg takke dere for at  dere fikk meg til å føle meg verdifull, og viktig. Jeg savner Sund så utrolig mye, savner å gå på skole der, det å bo på en øy, fotball laget mitt, sartor, det å bo nærme mamma sin del av familien + 


Men uansett hvor vanskelig det var å flytte, og å gi slipp på alt det gode, er jeg ganske glad for at det skjedde nå. Jeg har møtt så mange personer, og blitt endel sterkere. Det var utrolig tøft, og det er det enda, men det var nok verdt det. Nå får jeg nesten se hva de neste årene bringer, og hvor jeg ender opp til slutt. Elsker både Sandnes og min kjære øde øy. Skulle ønske dette var nabo plasser, at jeg slapp alt savnet uansett hvor jeg reiste.. 

8 kommentarer

Kamilla Gilje

20.09.2012 kl.01:33

Forstår alt det der helt UTROLIG godt. Følelsen har eg og.. E grusomt. Men tenk på koss livet ellers hadde vært. Tenk på alle posetife gleder. Det e vanskelig. EG slite og med og vær meg sjøl. Men du må bare få det ut og de som ikje like den du e, då e det diras problem. Eg e veldig glad i deg og savne deg MASSE

Elisabeth

20.09.2012 kl.08:45

fiiine linn!

alba

20.09.2012 kl.08:49

du e såå fiin!!

Sunniva Berggreen Kaalaas

20.09.2012 kl.15:35

Uansett hva som skjer så kan du alltid komme tilbake til Sund og være samme gamle Linn. Mye som er forandret, vi går alle på forskjellige skoler, men vennskapet vårt er akkurat det samme. Jeg savner deg så utrolig mye, det er fortsatt helt rart at du ikke er her hver dag. Det føles liksom som at jeg har deg med rundt uansett hvor jeg går, kan ikke forklare det. Ofte når jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre eller føler meg utenfor så tenker jeg, hva hadde Linn gjort? Hun hadde tatt det med et smil og lagt seg ned på gulvet og danset rekedansen. Hun hadde gitt meg en klem og så hadde hun laget en eller annen syk grimase og så hadde alt blitt fint igjen. Alle vi i Sund kommer alltid til å være her, og vi kommer alltid til å være glade i deg, uansett hva du gjør, hvor du bor, hvilken skole du går på, fordi du er så god <3 Du er helt fantastisk <3 :*

Linn

22.09.2012 kl.10:44

Alba og Elisabeth: åå, tusen takk søte dere <33

Linn

22.09.2012 kl.10:46

Kamilla Gilje: åå, du e så god å ha kamilla, du ane ikkje! uansett ka det e, så e eg her for deg, det må du vitaa, savne deg veldigveldig masse heile tiå, og det e heilt klart et tomrom ette deg.. Eg håpe du leve livet fullt ut på andre siden av kloden, uansett kor vanskelig det nok e til tider! bare vit at det e ikkje du som går glipp av ting her hjemma, men me som går glipp av to fantastiske år i usa!! love you <3

Linn

22.09.2012 kl.10:50

Sunniva Berggreen Kaalaas: Kjære beste sunnivaa! <3 jeeg er såå ufattelig glad i deg.. jeg vet at ting er forandret, og at ting aldri går tilbake til slik de var.. men du aner faktisk ikke hvor inderlig jeg av og til trenger å være den gamle linn, snakke med folk fra sotra, snakke med deg. Nå mener jeg ikke samtaler gjennom nett, men å faktisk være i nærheten av dere, føle meg som en sotra/tofterøy jente igjen, fordi det er noe jeg trenger. Jeg trenger å finne meg.. Åå, duu betyr så mye for meg, og å lese dette fikk meg til å ville gråte, smile, le, være med deg, gråte litt til og le enda mer. Du er faktisk en helt fantastisk person som jeg aldri finner en lik! du er en solstråle, det skal du vite og jeg elsker deg <3 Uansett hva er jeg her, kun 5 timer vekke. Uansett hva du gjør er jeg glad i deg, og har deg alltid i hjerte mitt..

Sunniva Berggreen Kaalaas

23.09.2012 kl.16:53

elsker deg vennen, du betyr så utrolig mye! <3

Skriv en ny kommentar

Linn

19, Sandnes

Du er nå kommet innpå bloggen til en sprudlende jente på 16 år.

hits