Hvem er jeg?


Vel, jeg er Linn Hølland. Jeg har ganske mange humørsvigninger, og selv om jeg noen ganger er en deprimert drittunge, tror jeg at jeg kan spre litt glede til tider. Jeg tenker ofte at 9ende klasse var året i mitt liv, ettersom jeg aldri har følt meg mer verdtsatt og glad, men egentlig er alle årene jeg har levd "årene i mitt liv". Jeg er 16 år, og har fyllt alle de 16 årene med gode og dårlige minner, som gjør meg til den personen jeg er i dag. Jeg er stadig i en voksende periode, og ny i dette som kalles livet. Jeg er en person som gjør feil daglig. De feilene jeg gjør knekker meg litt, men gjør meg også sterkere. Jeg prøver å snu dem til noe positivt, noe jeg kan lære av - jeg mente: noe jeg skal lære av. Jeg har en stemme som jeg nok ikke er redd for å bruke, og snakker lenge før jeg tenker. Grunnen til at jeg er høylytt er vel ikke fordi jeg nødvendigvis er oppmerksomhetssyk, mer fordi jeg har en litt dårlig hørsel og en trang om å bli hørt. Men ja, jeg er en typisk tenåring, og jeg er ganske oppmerksomhetssyk - det skal jeg innrømme. Jeg vil at folk skal like meg, akseptere meg og gi meg oppmerksomheten deres. Jeg elsker når folk bryr seg om meg, og jeg elsker å kunne bry meg om andre. Jeg ønsker å være en gavmild person, og det fineste jeg kan gi noen, er lykke. Jeg er også flink til å gi dem det motsatte, sorg og skuffelse, som jeg nevnte tidligere: jeg snakker før jeg tenker. Noe som ikke er en god egenskap. Jeg er også en ekspert på å overdrive situasjoner, henge meg opp i småting og å klage. Hvilken rett har jeg til å klage egentlig? Jeg som ble født i Norge, og lever et liv på roser. Jeg har ingen rett til det. Jeg er bare bortskjemt, dum og enda mer bortskjemt. Jeg får gratis skolegang, sykehus og all den omsorgen jeg trenger. Jeg har tusen av muligheter hver dag, for hvordan livet mitt skal være. Jeg har alltid et valg. Jeg kan velge om jeg skal prestere bra eller dårlig på en prøve. Jeg kan velge om jeg vil stå opp med et smil, eller surmule. Jeg kan velge hva jeg vil med livet mitt. Når alt dette er sagt, så vet jeg forsatt ikke hvem jeg er. Jeg er forvirret, det er sikkert, og lat. Jeg skal finne hvem jeg er, det må jeg. Hvordan kan de rundt meg si at de kjenner meg, når jeg ikke en gang kjenner meg selv? Men ja, jeg er 16 år og har mye tid. Jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med dette innlegget, og jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med livet. Men jeg skal vertfall leve det, på en eller annen måte. HVEM ER DU?



 

Linn

19, Sandnes

Kategorier

Arkiv

hits