"Slutt å klag da"

"Gi meg en grunn til å slutte..."

Jeg vet at de fleste personer liker å omgi seg med folk som har en passe god selvtillit, og hater når folk forteller om alle deres problemer og negative sider(dette missliker nok spessielt gutter). Men det er faktisk et problem for mange jenter og gutter at de har dårlig selvtillit, vær glad for at de tør å gi beskjed til deg, og at de stoler på deg. Ja, noen ganger blir det litt for mye, og jeg vet at det kan være veldig irriterende. Men i steden for å rakke ned på dem på grunn av det, så prøv å hjelpe de. Fortell kjæresten din, eller vennen din hvor vakker h*n er, ligg merke til ting med dem, minn de ofte på deres positive sider, få de til å føle seg verdifull, få selvtilliten deres til å stige. Jeg vet vertfall hvor mye bedre jeg føler meg om noen forteller meg at håret mitt er fint når jeg har klippt meg, eller ligger merke til den nye buksa mi, eller bare sier at jeg er snill.  Alle elsker å få komplimenter, både gutter og jenter! Gi komplimenter. Du kan være med å bygge selvtilliten til de rundt deg sterkere, noe som også fører til mindre klaging. Ved å hjelpe andre med å bygge deres selvtillit, vil du merke at dette gjør noe med din selvtillit også. Få andre til å smile, og jeg kan nesten garantere deg at du vil smile selv! 




Noen som er enig/uenig? Kom med din meining. 

Skolestart nærmer seg

For 11 år siden stod jeg utforbi mitt gule hus i forsandveien 5 i ført et dongerikjole, med rosa t-skjorte under, rød sekk og bamse i hånden. Jeg hadde lenge gruet meg til denne dagen, men også gledet meg. Dette var dagen jeg skulle bli stor, og begynne på skolen. Jeg visste ikke hva jeg kom til å gjennomgå de neste 10 årene. Hvor mye slit, kunnskap, tårer og glede skole kunne medføre. Hvor mange fantastiske personer jeg skulle få oppleve, og kanskje noen mindre fantastiske. Jeg ante ikke hva livet kom til å by på, og hvor mye jeg ville vokse. Jeg var uviss om alle minnene jeg kom til å få, og alle de nye dørene som kom til å åpne seg for meg. Jeg kjente få jeg skulle begynne i klasse med - i gruppe rød. Det var vel egentlig kun Marie. Vi hadde alltid holdt sammen, og jeg var så glad at jeg skulle få oppleve dette sammen med henne. Da jeg stod der å ventet på å få reise til skolen, var vel det eneste jeg tenkte om den at det var "en plass hvor alle de store barna går". Jeg visste ikke hvor mange sterke vennskap den kom til å gi meg. Jeg visste ikke at jeg om kun 1 år måtte bytte skole, begynne på ny, få meg venner på ny, flytte fra Marie - og at jeg senere skulle flytte tilbake. Jeg visste ikke da at jeg snart kom til å miste min alt for gode besten, og nydelige snille farmor. Jeg visste så lite, selv om jeg hadde levd i 6 år, var jeg så ny i livet. 

Meg og Marie på førskole eller noe sånn.

Nå sitter jeg her, ferdig med 10 år med skole. Det føles godt, men også helt forferdelig trist. Disse 10 årene har gitt meg så mye og holde fast på, og om jeg fikk sjansen, ville jeg opplevd alt på nytt. Jeg hater det at jeg nå faktisk er stor, ikke sånn stor jente som begynte på barneskolen, men en stor jente som begynner på videregående. Tiden går alt for fort. Kunne gitt så mye for å bare være en liten drittunge, og stå utforbi huset mitt igjen, uten å vite. I morgen skal jeg møte Marie i forsandveien, slik jeg gjorde i 1.klasse, vi skal gå ilag til skolen. Denne gangen også med Karmen, Ida og Thea. Vi kommer til å gå bort der viss om at vi aldri kommer til å gå i samme klasse igjen. Vi skal gå inn på Sandnes vgs med helt blanke ark. Selv om jeg nå har mer kunnskap, aner jeg ikke hva som venter meg. Bak meg ligger mange gode og dårlige minner som alle har vært med på å danne den personen jeg er i dag, forann meg ligger mange dører som venter på å bli åpnes, personer som venter på å oppleves, og livet som venter på at jeg skal leve det.. 

jenta bak bloggen

- Jeg har en del humørsvigninger. Noen dager er jeg oppe i skyene, og synes alt er bra, mens andre dager er jeg mer likegyldig til alt. Likegyldigheten har komt mer etter jeg flyttet, men prøver å ta det meste med et smil og ønsker å bo i skyene permanent.

- Jeg er ganske "random". Jeg snakker og handler før jeg tenker, noe som til tider fører med litt rare blikk og dumme minner. Heheh.

- Jeg er egentlig ganske limt inn i barneverden. Jeg vil ikke bli eldre, liker ikke vokse opp, elsker disney, elsker å sove inne hos mamma, elsker å være barnslig. Det er nok den store verden jeg snart skal trø inn i som skremmer meg, jeg likte tryggheten jeg hadde rundt meg. 

- Jeg hater å gå uten sminke. Jeg viser meg aldri helt uten sminke til andre enn familen min. Jeg føler meg så uvel, og ekkel. 

- Jeg kunne bodd i slaskeklær. Hettegensere og joggebukser har alltid vært mine favoritt klesplagg. Jeg elsker klær som ikke strammer rundt meg. I slaskeklær føler jeg meg fri og mye mer vel.

- Jeg bryr meg alt for mye om hva folk synes om meg. "Synes de dette bilde er stygt?" "Vil det få nok likes?" "Synes de jeg oppfører meg teit nå?" "Hva skal jeg gjøre for å bli bedre?" "Vil dette gjøre slik at flere vil like meg?" "Er denne buksa fin nok?" "Er dette kanskje litt for mye herming?" +++. Slike tanker går gjennom hodet mitt flere ganger til dagen, og det er så irriterendes. Vi lever i en verden hvor den noen ganger føles umulig å være bra nok.

- Jeg har klart å holdt meg for snop, chips og brus i en uke. Må ha vært den sunneste uken i mitt liv! 

- Jeg missliker når folk begynner å skrive noe, eller hinter til noe, men avslutter det med "Glem det". Jeg driter i om det var viktig eller ikke, har du begynt skal du avlutte det også.

- Jeg elsker når folk føler seg trygg i nærheten av meg. Jeg vil aldri personer noe vondt, og det å sitte et smil på munnen til en person betyr utrolig mye for meg, uansett hvem det gjelder.

- Jeg kan virke litt overlegen før personer kjenner meg, det vet jeg. Jeg må beklage om jeg ikke er den jenta som tør å gå å snakke med alle, og kanskje holder meg mest til mine. Jeg mener heller aldri å fremstå som bedre enn noen andre, fordi det er jeg ikke. Jeg er bare usikker på meg selv, og føler meg ikke alltid god nok til å snakke med folk jeg ikke kjenner. Igjen kommer punktet ovenfor inn: "Jeg bryr meg alt for mye om hva folk synes".

Selv om du nå kanskje vet noen få fakta om meg har du ingen rett til å dømme meg - you know my name, not my story.

Fortell meg tre fakta om deg! 

Linn

19, Sandnes

Kategorier

hits